Jeg fant dette sitatet i baldet Visjon i en artikkel om en mann som heter Morten Eriksen. Han jobber med spiritull livsveiledning, healing og meditasjon. Jeg syns det i to settninger sier så mye om mennesket:

«Du er allerede fullkommen akkurat slik du er. Men innefor dualistbevistheten er det svert vanskelig å forstå dette»

I artikkelen snakker Morten om at vi som oftest lever i et begrenset forhold mellom greit og ikke greit. Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Mye av livet mitt har jeg brukt på å ha dårlig samvittighet, og forsøke og rettferdig gjøre hvem jeg er og å passe inne i samfunnet slik det er konstruert. Et eksempel på det er da jeg ble vegetarianer. Hovedgrunnen til at jeg tok dette valget var at jeg ville gå ned i vekt. I mitt hode var jeg for tjuk i forhold til det jeg oppfattet som det perfekte. Jeg gikk også i en klasse hvor flertallet av jentene var vegetarianere så det var slik jeg fikk ideen. Jeg ble ikke tynn, jeg var heller aldri tjukk, men jeg hadde et bilde i hodet av hvordan jeg idielt sett skulle se ut basert på hva jeg hadde lest og sett. Senere har jeg endret min grunn til å være vegetarienar, nå handler det om det politiske aspektet, at jeg ikke støtter en industri som produserer dyr som varer.

Jeg lurer på hva det er som gjør oss så opptatt av hva som er greit og ikke greit? Oppdrar vi barna våre til å leve sånn? Har vi mistet kontakt med oss selv, eller ligger det i menneskets natur? Jeg husker at jeg fram til en viss alder ikke irriterte meg over at bussen var for sen, eller for full, det gikk meg hus forbi. Men så lærte jeg at jeg skulle reagere med å bli irritert når bussen var sen, og gjerne klage på det til andre senere. Det var vist ikke greit at bussen var sen. Dette holdt jeg på med i noen år, men så skjønte jeg at det ikke leder noe sted henn, og at jeg hadde valget mellom å bli irritert eller ikke.

Kanskje dette er det som heter den frie vilje?

I mine øyne så er media og de kapitalistiske verdiene gode på å drepe den frie vilje ved å spille på følelsen av å ikke være bra nok, og ved å skape reddsel. Jeg så en reklame her om dagen for vita hjertegod hvor en frisk og sunn kvinne (sett fra idealets side) sa «viste du at feil fett kan føre til hjerte og kar sykdommer…?» Jeg vil si at settninger som dette skremte livet, bokstavelig talt, av mine besteforeldre. Og det er bare en side av saken, for hvis du leser litt om akkurat denne påstanden så vil du finne ut at den holder ikke vann. Men vita hjertegod og alle de andre produktene der ute som spiller på reddesel og selvfølelse selger som bare det.

Men det siste halve året så har jeg også følt at det i bunn og grunn ikke handler om dette heller, det handler om enkeltindividet, det handler om meg og hva jeg velger å tro på. Jeg kan skylde på samfunnet så mye jeg vil, men det er jo jeg som velger. Kanskje livet handler om å finne kjærligheten til seg selv. Jeg tror at vi som mennesker kan bli sterke sammen hvis vi finner kjærligheten til oss selv og handler deretter. For hvis vi finner kjærligheten til oss selv så vil vi være tilfredse, vi ville ikke vært så lettlurte, vi vil ikke føle at lykken ligger i det materielle. Jeg tror også at vi vil bli friskere.
Jeg tror også at hvis vi hadde handlet ut fra kjærlighet til oss selv så hadde vi heller ikke hatt et behov for å dømme andre. Ofte føler jeg at jeg dømmer andre for å føle meg bedre selv. Men om jeg hadde hatt fulstendig kjerlighet til meg selv så hadde jeg ikke hatt det behovet.

Men så kommer jo spørsmålet om det er mulig å leve et liv hvor du har 100% kjærlighet til deg selv? Er det mulig og ikke la seg påvirke av de samfunnsskapte idealene i det hele tatt? Jeg tror faktisk ikke det. Men jeg tror det er mulig å komme ganske mye nærmere kjærlighet til seg selv en det de fleste er i dag.
I artikkelen jeg hentet sitate fra sto det at i stede for å fokusere på å ha det bra eller ikke bra, så kan man velge hva man vil ha det bra med, og her har jeg tenkt til å starte min vei mot kjærlighet til meg selv. Det krever nok litt trenign og tolmodighet, men jeg har jo allerede kommet dit at jeg vil ha det bra mens jeg venter på bussen, så jeg er optimistisk.