Etter at jeg ble gravid har tanken på å føde selvfølgelig vært veldig sentral for meg. Jeg begynte tidlig å lese om dette for jeg ville gjærne forberede meg på det som skulle komme. Så da jordmor lurte på om jeg hadde noen spørsmål om fødsel, eller om det var litt for tidlig å tenke på dette enda, hadde jeg alt pløyd igjennom det biblioteket hadde av bøker om tema. Jeg hadde sett de dokumentarene jeg kunne oppdrive og googlet alt fra epidural til hjemmefødsel i vann. Jeg hadde lest blogger og sett på bilder av når babyens hode kommer ut igjen og igjen for å forsøke å forne meg med at dette skal skje med meg. Jordmor forsto meg godt, og svarte på de spørsmål jeg hadde rundt de tanker jeg har gjort meg.

Men ofte når jeg forteller andre at jeg har gjort massevis av research om fødsel fordi jeg vil forberede meg, så forteller de meg bare at jeg kan ikke forberede meg på en fødsel. Jeg skjønner dette, og jeg er enig i at jeg ikke kan forberede meg på en fødsel for jeg vet jo ikke om det blir en lang eller kort, komplisert eller lett fødsel. Men jeg kan gi meg selv mange alternativer til å takkle det som skal komme. Hvis alt går som det skal så vil jeg føde hjemme i vann, for meg er det det som er mest riktig, og mest naturlig. Jeg er ikke syk, jeg skal føde, og jeg føler at det beste stede å føde på for meg er hjemme. Men med dette valget har også behovet for å jobbe meg igjennom det faktum at jeg kan få beskjed om at jeg må forflyttets til sykehuset fordi fødselen ikke har den framgang jordmor mener at den skal ha, og skuffelsen det kan bære med seg for meg. Dette har vært en viktig og lærerik prosses for meg. Jeg har også måttet jobb med min reddsel for keisersnitt. Jeg er redd for at dette ikke er like bra for barnet, og at det kommer til å gjøre meg veldig redusert den første tiden etter fødselen siden det er en større oprasjon. Men jeg har lest om dette også og sett at mange kvinner har gått igjennom keisersnitt og klart seg like fint som de som føder på vanlig måte. Jeg er helt trygg på at jeg kommer til å bli tatt godt vare på av jordmor. Og etter å ha lest om og sett dokumentarer om hjemmefødsler ser jeg det som et like sikkert, om ikke et sikkrere valg en sykehuset. Jeg ambefaler alle som er nyskjerrige på hjemmefødsel og se «buisniss of being born» som handler om hjemmefødsel vs sykehusfødsel i USA. Sykehusfødsel er nok ganske anderledes fra Norge i USA men hjemmefødsel er mye det samme. Denne dokumentaren har også en oppfølger som heter «more buisniss of being born» og her er det bl.a. intervjuer med kjendiser som enten gjennomførte hjemmefødsel eller planla det og så måtte endre planen og dra på sykehuset, og hvordan de opplevde det. Det er også et langt intervju med jordmoren Ina May Gaskin og hennes praktis og syn på fødsel. Du kan også gå inn på www.thefarmmidwives.org og lese om henne der.

I tillegg til å jobbe meg igjennom valgene jeg har, har denne prosessen gjort at jeg har skjønt at det ikke finnes noen snareveier når det kommer til fødsel, jeg kan ikke gå rundt jeg må gå igjennom. Dette har jeg skrevet på en post it lapp og hengt på speilet på badet for å minne meg på det. Jeg tror at mye av researchingen jeg har gjort handler om at jeg var redd og lette etter en snarevei. Men det har ført til at jeg har skjønt at å føde er større en meg,  jeg kan ikke kontrolere det. Men jeg kan sammarbeide med kroppen min og babyen min, og anerkjenne at jeg skal gjennomføre en fødsel.

Det er dette jeg mener med å være forberedt.